HAUST - Powers of Horror LP
Album nummer to fra Haust har blitt sugd ut av den slimete underbevisstheten og er klar for å møte dagslyset! To år har gått siden den dundrende debuten Ride the Relapse, det første albumet som ble sluppet på Fysisk Format i sin tid. Siden den gang har Haust holdt en lav profil: Foruten en split 12" med Next Life og et knippe eksklusive konserter har Haustmyten bygd seg selv.
The Powers of Horror er innspilt over en helg i Caliban Studio med samme besetning som Ride the Relapse. Også denne gangen er det bandets gitarist og låtskriver, Ruben Willem som har produsentrollen. Hvorfor leie polakker når du kan gjørra det sjøl? Willem har imidlertid blitt litt av en lydulk på de to årene som har gått og har bla. gjort band som Nattefrost, Mongo Ninja, Kvelertak og Okkultokrati.
Coveret denne gang er laget av den amerikanske illustratøren Peter-John de Villiers.
Det som var en fersk og stramt innøvd besettning på førsteskiva, er nå blitt en gjeng musikere som tar seg større friheter og slingringsmonn. Låtene har blitt lengre, seigere og mer stemningsbaserte enn sist. En større nyanserikdom har blitt rørt inn, men Hausts karakteristiske evne til å finne groovet i grøten er beholdt. Det enkle i det intrikate som har manet sammen horder av Hausttilhengere har fortsatt sin kraft.
Tittelen på skiva er hentet fra et essay av Julia Kristeva om Abjeksjon. Abjeksjon er den utvedtydige opplevelsen av noe frastøtende, brekningsfremkallende: likstank, blod og avføring. At dette likevel er en allmennmennesklig tildragelse bekreftes daglig i historiene vi omgir oss med, enten det er fylleskrøner, nyheter eller film. Jo mer frastøtende, desto mer grepet er vi.Dette er steget videre fra Ride the Relapse. Når all sjølsikker negativitet slår tilbake og sluker deg levende. Om første skiva var festen, er dette dagen derpå
sier vokalist og tekstforfatter Vebjørn Guttormsgaard Møllberg
Ved siden av dette har albumet en mer samfunnsrefsende tone, et nesten Bjørneboesk oppgjør med det Norske:Det handler om avvikeren som ikke har noen plass i det "inkluderende" sosialdemokratiet. Om de insisterende sosiale normene. Det hele har sin bakgrunn i en særnorsk form for hat - det sosialdemokratiske hatet.
er Møllbergs utdypning av linja "Snowflakes of hate / Social democratic hate" i låta Anti-Reproductive.
Man trenger ikke høre mange sekundene av Powers of Horror før både øre, nese og svelg kan fortelle oss at denne Hausten er like råtten, våt og makaber som den forrige. Den søte, surnede bråtebrannen av et sound er ikke til å ta feil av:
Punksludge med svartmetalldryss er fremdeles barnas favoritt.
