LIVSTID - Livstid CD
Mens verden rundt oss rakner fullstendig er det greit å ha en solid kraft som Livstid å lene seg på. De har brukt årvis på å perfeksjonere den mest konservative og uniforme sjangeren av idag: D-beat hardcore. Livstid bærer arven fra band som Motorhead, Discharge og Wolfpack, og spikrer de mest minimale mikrodetaljene innen rytmer og riff. De har skapt en musikalsk maktarketyp som kan bevitnes på deres selvtitulerte debutalbum.
Bandet ble til etter en forrykende huskonsert i bygdenorge sommeren 2006, og tok etter kort tid av på sin første Europaturné - selv om de bare hadde gitt ut en halv split 7" på hadcoreselskapet Halvfabrikat Records. Samme år opptrådte de på den ultimate årlige pønkbegivenheten i Europa - beryktede Obscene Extreme Festival i Tsjekkia. De var et velkomment friskt pust som trakk et betydelig publikum. Sammen med Ungarns Human Error ga de ut enda en split 7", en skive som viste at Livstid's karakteristiske lydbilde hadde blitt enda hardere og tettere.
Livstid's debutalbum er spilt inn av bandet, mens miksing og mastring er håndtert av Dag Erik "Dagger" Nygaard ved Fifty-Fifty studio i Bergen. Dagger er best kjent for sitt arbeid med melodiøse hardcore band som Blood Command og Death Is Not Glamorous, men hans årelange erfaring som trommis i det brutale hardcorebandet IOU har gitt ham tyngden til å bygge den bombastiske lydmuren som kreves av Livstids primale jag.
For å få lyden i instrumentet sitt helt perfekt var vokalist Kristian på en streng diett av alkohol, tyggetobakk og knekkebrød under hele innspillingsperioden. Problemet var bare at dietten fikk ham til å slukne så mange ganger at han til slutt glemte hvor han var - det var flere tilfeller hvor resten av bandet måtte overbevise ham om at han faktisk var med bandet i studio, og ikke fanget av arme av ansiktsløse sosionomer. Kristian vil forøvrig legge til at hans unike vokalteknikk er oppnådd ved å perfeksjonere en hardcoreversjonen av Axl Rose, ispedd en god dose svensk death metal. Utover dette inkluderer jobben hans i Livstid å trampe motorisk i gulvet for å holde takta.
Det slående omslaget er kréert av Prins Preben, en av de mest konfronterende visuelle kunstnerne i moderne Norge. Prinsen har klippet og limt bilder så skarpe at du kommer til å strekke deg etter plaster når du har sett dem.
I løpet av de seksten sporene på albumet dekker bandet ikke bare klassiske politiske temaer som rasisme, sexisme, dyrerettigheter og miljøvern, men også dypere temaer som individuell isolasjon, sosial fragmentering og bekymring over den mentale tilstanden til det moderne samfunnet generellt, og ikke minst lederne av det.
