Platebutikken Tiger

Independent record store based in Oslo.
Ships internationally

— Hours —
12 - 18 (17)

Hammersborggata 18, 0181 Oslo
tiger@tigernet.no // +47 47 45 00 89

Display prices in:

Cart ( 0 NOK )

Your cart is empty

From the Tigerblog


Skiva som endret mitt liv med Yngve Andersen

Yngve Andersen
Yngve Andersen

Yngve Andersen er master mind i Blood Command og en haug andre band og en av Norges mest lovende produsenter (Ondt Blod, siste til Golden Core bla). Her gir han oss et innblikk i å skate og dø i virkeligheten på Askøy, folk i fengsel med ekstrainfo og illegale CD-brenningsimperier

Dr Dre - 2001 kom til verden 16. november 1999 og ikke i 2001 ironisk nok.

Da var jeg 13 år 11 måneder 1 uke og 1 dag gammel. Jeg gikk på Ravnanger ungdomskole på nydelige Askøy. Det var en definerende tid for meg. Alt jeg noensinne skulle bli inspirert av musikalsk skulle gies ut fra året før til 3 år frem i tid.
Kul var viktig valuta på ungdomskolen, men jeg var bare en uskyldig gutt fra Askøy som kun visste noe om å bygge kassebil, og null om å være kul.

DR DRE - 2001 LP på Tigernet

Dette bestemte min venn André for å gjøre noe med. Han var tross alt litt fra byen da han var skilsmissebarn. Faren hans bodde i Fyllingsdalen (som senere ble avslørt å være like lite byn som Askøy) og der var det urban kultur i forhold til Askøy. Fubu og South Pole (Tidsriktige ungdomsklær). Drikking i helgene, sigging bak busskur og jenter på besøk. Utenkelig for meg alt dette, men André fortalte historier annenhver mandag fra dette lovede landet. Da hadde han vært i «byen» og fått kulturelt påfyll han kunne dele med oss andre ukulturelle bønder.

Det var god grobunn for André sin forkynnelse.

Tony Hawk Pro Skater spillet på Playstation hadde fått igang en skaterevival som igjen påvirket moten. Eminem var på VG-listen og var allemannseie, men der hadde du også samtidig Fyllingsdalens eliteovertak på Askøy. De skatet nemlig i virkeligheten og hørte allerede på Dr Dre som var Eminems produsent samt andre «obskure» rap artister som vi aldri hadde hørt om. Lysår foran oss hva med-i-tiden angikk.

Når André kom med historiene slukte vi det rått. Klær ble stjålet og CDer brent (kopiert)
Lett påvirkelig som jeg var og er så tok jeg etterhvert opp skating i håp om å kanskje kunne bli litt kul jeg og. Det hadde moderat til minus suksess, men jeg ble i det minste ført inn på et interessefelt som skulle få meg til å elske musikk down the line.

Spesielt den 2001 platen han dro med seg fra Fyllingen ble som svart magi i klasserommet på Ravnanger. Den fikk den streiteste jenten i klassen til å ha foredrag om knark og dens påståtte goder. Hun gikk fra skolelys til total slacker på få uker med Dr Dre på øret. Fra å henge med alle nerdene til å henge med de som aldri gjorde leksene. Noe så radikal forandring hadde jeg aldri sett i en sekulær setting før.

Det var farlig opplegg. Gangstershit. Han ene som jeg nå tror sitter i fengsel hadde masse ekstrainfo om Dr Dre og hans entourage. Ikke 10% av det var sant tror jeg, men jeg skjønte jo ikke det da. Jeg var fra et godt hjem og trodde ikke at folk løy. Han i fengsel hadde forøvrig alltid ekstrainfo om alt man hørte på uansett forresten. Og det innebar alltid noe kriminelt og noe med drap. Alle skrik var egentlig 911 opptak av en som dør i virkeligheten eller noe sånn.
Ville saker var det. Alle snakkingen på 2001 hadde en eller annen alt for drøy historie bak seg om hva som egentlig skjedde.

Altså summa summarum: Dette måtte jeg ha tak i og høre på i min discman. Jeg gav moped-Kenneth 50 kr for å brenne CDen til meg. Han hadde en liten business på gang der. For 50 kr trengte man ikke å skaffe tom brenneCD, men hvis man tok med egen CD kostet det bare 20 kr. Jeg måtte kjøre full service varianten da jeg var livredd for å kjøpe feil CD.

Nå med ferskbrent Dr Dre CD kunne jeg lytte til sånn ca hele tiden. På bussen til og fra skolen og på rommet mitt. Ellevilt opplegg på den CDen der. Alt er perfekt på den. Produksjonen, bassen, sangene, rekkefølgen, alt! En av de best gjennomførte platene jeg vet om. Det er bare hits her. Hit på hit på hit. Vilt det er mulig å levere sånn. For en bauta av en plate. Tenk å gjøre et sånn innrykk på noen streite forstadsfolk. Jeg har ikke vært nevneverdig inne i hip hop før eller siden den platen der (med visse unntak) men den gjorde så sterkt inntrykk at jeg vet fortsatt ikke mer enn 3-4 plater som kanskje kan utfordre dens plass som verdens beste. Og liksom. Jeg er ikke noen hip hop fyr og jeg digger denne platen her. Det sier litt om hvor breie musikalske kvaliteter man finner på den.

BLOOD COMMAND på tigernet

Jeg har hatt den i bakhodet når jeg har satt sammen mine egne plater og plater jeg har produsert for andre. Brukt samme fyr til mastering for å prøve å kunne stjele en bitteliten bit av magien. «Introen må få deg til å føle sånn.» «Hitten må komme der.» «Den egentlige hitten må komme der..» «Der må det være noe weird.» «Der må det være sånn.» Den stilen der har 2001 brent inn i mitt sinn. Ja altså sånn gjør jo sikkert alle til en viss grad, men jeg har 2001 der mens jeg gjør det som en slags mentor og fasit på hva en bør føle av et album.

Hvis du er glad i god musikk og godt håndverk så skal du kunne sette stor pris på denne juvelen her. Tusen takk til deg André for at du tok den med over broen.